Snøskred

Fra Meteorologileksikon
Hopp til: navigasjon, søk
Eksempel på flakskred. Foto: NGI.

Snøskred er når vind, temperatur og nedbør virker på et snødekke slik at snøens strekkspenninger ikke lenger klarer å holde snødekket sammen, men løsner og faller ut.

Beskrivelse

Den europeiske skredfareskalaen, se varsom.no. (Klikk på bildet for stor versjon.) Illustrasjon: NVE.

Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. De fleste skred går under eller like etter større snøfall, gjerne i kombinasjon med sterk vind. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vinden. Temperaturendringer (til mildvær) er også viktig. Dessuten må terrenget helle med mer enn 30 grader for at det skal kunne gå skred. Snøskredfare deles inn etter en 5-delt skredfareskala (se illustrasjon til høyre).

Typer

Man skiller mellom tre hovedtyper snøskred:

Snøskredvarsling

Ved varsling av snøskred tar man utgangspunkt i været siste dager samt observasjoner av snødekket. Så vurderes hvordan værprognosene vil påvirke snødekket de neste dagene.

Viktige meteorologiske vurderinger er:

  • nedbørmengde- og intensitet
  • vindstyrke- og retning
  • temperaturendringer til mildvær i fjellet (løsneområder)

Varsler for snøskredfare publiseres på varsom.no og yr.no. Ved stor eller meget stor snøskredfare publiseres OBS-varsler på yr.no.

Forekomst

I Norge er det de kystnære fjellområdene på Vestlandet og i Nord-Norge som er mest utsatt. Dette fordi disse områdene ligger utsatt til for vind og vær, og fordi topografien er "gunstig". I fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og i kyst- og fjellstrøkene i Vest-Finnmark går det vanligvis snøskred i løpet av en vintersesong.

Historikk

I 1972 kom et stortingsvedtak som førte til at Meteorologisk institutt fikk ansvar for varsling av snøskred i Norge. Det ble samtidig vedtatt at det skulle opprettes en snøskredgruppe ved NGI (Norges Geotekniske Institutt). Fra 1. januar 2009 er NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) nasjonal skredetat.

Dybdestoff

Vinden frakter snøen vekk fra forblåste steder og legger den fra seg i lé-områder. Den pakker snøen sammen og vi får fokksnø. Den kan motstå større påkjenninger enn løs snø. Det kan bygges opp store mengder fokksnø før det eventuelt går skred. To effekter av vind:

  • Ved sterk vind vil mindre snø falle rett ned, mer forflyttes og snøen vil bygge opp fonner.
  • Ved svak vind vil mer snø falle rett ned og mindre forflyttes.

I snøskredsammenheng er det stor forskjell på en temperaturendring fra -30° til -10° og fra -4° til 0°. Når det er kaldt, vil dannelsen av isbruer mellom snøkrystallene gå sakte, og vi kan få et ustabilt snødekke i flere dager etter et snøfall. Overgangen til mildvær er viktig (men ikke nødvendig) for å utløse skred. To effekter av mildvær er:

  • Først stiger temperaturen, og snødekket blir mindre fast slik at skredfaren øker.
  • Deretter stabiliseres snødekket gradvis fordi dannelsen av isbruer mellom krystallene går raskere. Da øker fastheten i snødekket og skredfaren avtar.

De fleste skred av denne typen går i løpet av 0-6 timer etter at mildværet har kommet.

Se også Skredskolen på varsom.no.

Se også

Eksterne sider