Snø

Fra Meteorologileksikon
Hopp til: navigasjon, søk
Vinterstemning over Kløve i Voss. Foto: Frida Meyer.

Snø er nedbør i form av sekskantede iskrystaller med stor variasjon i form og størrelse, avhengig av temperaturforholdene i atmosfæren.

Beskrivelse

Krystallene slår seg gjerne sammen til større flak, diameter på 5-10 cm kan inntreffe i mildt vær med særlig høy luftfuktighet. Snøpartiklene kan ha mange forskjellige former og utseende avhengig av temperaturforholdene i lufta som snøen faller gjennom og hvilke fysiske prosesser snøen har vært utsatt for.

Typer

Vakkert og hvitt i Votndalsåsen, Ål i Hallingdal. Foto: Ole Einar Tveito/met.no

Hvit snø

At snøen er hvit handler ikke om snøen i seg selv, men om hvordan lys reflekteres. Sollyset består av mange farger som til sammen fremtrer som hvitt lys. Når sollyset treffer en ren snøflate reflekteres det meste av lyset. Det reflekterte lyset er identisk med lyset som traff snøflaten, og snøen vil framtre som hvit.

Forsøker du derimot å reflektere lyset gjennom et prisme, vil noe annet skje: Prismet vil sørge for at fargene brytes forskjellig, og dermed får en fram de ulike fargene i det hvite lyset. Dette er det samme vi ser når sollyset går gjennom vanndråper, med regnbue som resultat.

De færreste overflater reflekterer lyset like direkte som det en snøflate gjør. I de fleste tilfeller vil sollyset også bli absorbert når det treffer noe i naturen. Hvilke deler av lyset som blir absorbert varierer. Nå er det slik at en gjenstand som absorberer for eksempel den grønne delen av lyset, i neste omgang også vil sende ut dette lyset.

Dybdestoff

Mye snø på Hellerud februar 2009. Foto: Heidi Lippestad/met.no.

Snø er tungt!

  • Nysnø som faller ved temperatur omkring 0 °C har ofte en tyngde på ca. 100 gram pr. liter.
  • Er temperaturen over 0 °C blir snøen våt, og egenvekten kan fort komme opp i 150 gram eller mer pr. liter.
  • Nysnø som faller ved temperatur under - 6 °C kan i enkelte tilfeller ha en tyngde på ned mot 20 gram pr. liter.
  • Snø som driver i fonner på fjellet kan bli ekstremt tung; kanskje opp mot 400 gram pr. liter snø.

Snøen består i utgangspunktet av sekskantede krystaller. Ved lav temperatur er krystallene "skarpe", og bidrar til å holde snøfnuggene fra hverandre. Våt snø, eller snø som drives sammen i fonner av vinden kan oppnå langt større tetthet. Når fokksnøen blir så tung, er det fordi vinden sliper ned krystallene til meget små partikler mens den blåser snøfnuggene bortover. Dermed blir det mulig å pakke snøen tett.

Ved påsketider er det ikke uvanlig at tettheten på snøen gir en egenvekt på rundt 300 gram pr. liter. Dette betyr at det ligger ca. 300 kg. snø pr. m2 på hyttetaket hvis snødybden er 1 meter. Er hyttetaket på rundt 100 m2 betyr det at vekten som ligger på hytta er omlag 30 tonn. Dette tilsvarer vekten av en fullastet betongbil. Hvis noe av snøen på taket smelter og dette vannet trekker seg inn i resten av snøen, vil ikke vekten av snøen på taket øke. Snødybden på taket vil minke og egenvekten på restsnøen vil øke, men ikke den totale vektbelastningen. Faller det regn på et snødekt tak, vil den totale vekten øke, hvis ikke noe av vannet renner vekk.

"Egenvekt" og "tetthet" er det samme som "spesifikk vekt" og er et mål på masse per volumenhet av et materiale.

Se også