Tornadoer

Fra Meteorologileksikon

En tornado kjennetegnes som en virvel med svært kraftig syklonisk vind (oftest mot klokka på den nordlige halvkule).

Beskrivelse

Figuren viser et tversnitt gjennom stormen fra sørvest til nordøst. Den oppstigende luften må kunne rotere for at en tornado kan dannes. Én årsak til rotasjonen, kan være betydelige vertikale eller horisontale vindskjær i det storstilte vindmønsteret. De røde pilene viser retningen på luftstrømmene. Illustrasjon: met.no

Ordet tornado kommer fra det spanske ordet "tronada" som betyr tordenvær, naturlig nok da utviklingen av tornadoer er knyttet til aktive tordenskyer.

• En gjennomsnittstornado er 100-200 meter bred, reiser 5-10 km og varer få minutter.
• De minste tornadoene har en diameter på 10-50 meter, varer bare få minutter, vandrer kortere enn 1 km og har vindhastigheter under 150 km/time.
• De største har en diameter på 1000-2500 meter, varer opptil 3 timer, vandrer opptil 300 km eller mer og har vindhastigheter anslått til 300-400 km/time.

Luftmasser presses raskt oppover i tornadoen, og det skapes et lavtrykk under den som igjen fører til kraftige vinder langs bakken inn mot lavtrykkssenteret. Derfor kan skader forekomme på biler, hus og lignende uten at de trenger å rammes direkte av en tornado. En virvel som ikke når bakken kalles en trombe.

Selv om luftmasser presses oppover i en tornado, er det likevel slik at den skyvirvelen som vi ser er senket ned fra tordenskyen. Fargen på skyvirvelen kan variere sterkt, avhengig av hva som suges opp fra bakken og generell belysning.

Typiske værforhold som kan føre til utvikling av tornadoer:

• Varme og fuktige luftmasser med utpreget utvikling av tordenskyer, særlig når kjøligere luftmasser presser på fra vest (pga kaldfront/kald okklusjon).
• Vindskjær (markert horisontal/vertikal endring av vindhastigheten) som transporteres inn i sjiktet mellom bakken og nederste del av tordenskyen.

I værvarslingen

Når meteorologer i USA skal anslå vindhastigheter knyttet til tornadoer, bruker de The Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale.

Historikk

De fleste tornadoer i Norge er F0 eller F1 tornadoer (se Fujita-Pearsonskalaen), men kortvarig kan de nok være F2 tornadoer. De vil overveiende være "svake" etter amerikansk målestokk. Tornadoer er et årlig fenomen i Norge og de forekommer trolig oftere enn hva vi kan dokumentere.

• Tirsdag 2. september 1997 omkring kl 2030 ble det observert en F1-tornado over kommunene Aurskog-Høland, Nes og Sør-Odal. Den hadde en diameter på 100-200m, men i et mindre område var det markant skogskade i bredde 700-800m, noe som indikerer en periode med større diameter og trolig større intensitet (kan hende kortvarig F2). Den vandret nord-nordøstover med en gjennomsnittlig hastighet cirka 50 km/time og med maksimal vindhastighet på 30-40 m/s. Målt fra første til siste nedslag i terrenget var banen 25-30 km. Tornadoen forårsaket skogskade (anslagsvis ble 10.000 kubikkmeter trær veltet/kuttet over) og ødela svært mange lysstolper pluss en del trafoer. Den rev også av et hyttetak i Sør-Odal.
• Fredag 29. august 1997 omkring kl 1930 ble det observert en tornado på Hjartingstølen, som ligger på et høydedrag ca 950 moh vest på Golsfjellet. Tornadoen rev opp tak, bjelker og spikerslag på to hus pluss et verandatak. Mesteparten ble gjenfunnet cirka 200m unna stølen.
• 26. august 1996 ble det observert en etter norske forhold kraftig tornado i Kongsvinger-traktene. Skogskadene var mer omfattende enn etter tornadoen 2. september i 1997.
• 6. august 2000 oppsto en tornado nær Drøbak. Den ble først observert som en skypumpe i Oslofjorden og fortsatte østover. Den etterlot seg ødelagte tak og raserte endel skog, senere overrasket den folk i Aurskog/Høland med kraftige vindkast og store hagl.

Dybdestoff

Varm, fuktig luft stiger opp ved soloppgang eller når de storstilte vindsystemene presser den opp, for eksempel ved heving over en fjellkjede eller en front. Latent energi frigjøres under kondensasjonen og bidrar til ytterligere oppstigning. Lokket med varm tørr luft hindrer fri oppstiging, og dermed frigjøring av latent energi. Når den oppstigende luften har nok energi, kan den bryte gjennom lokket og danne tordenvær. Tornadoer dannes i tordenvær. Illustrasjon: met.no

Tornadoer dannes gjerne i utkanten av kraftige oppstrømmer som går inn i tordenskyen og tett inntil kraftige nedstrømmer med regn/hagl som kommer ned fra tordenskyen. Slike områder under en tordensky er nemlig svært virveldannende. Et plutselig utbrudd med regn/hagl kan derfor være et tegn på at en tornado er i emning. Det er fortsatt en kompleks vitenskap å forklare hvorfor noen tordenvær genererer tornadoer når andre tordenvær av samme/større intensitet ikke gjør det.

Forflytningshastigheten er for det meste 30-80 km/time, men noen farer i vei raskere enn 110 km/time. Tornadoer vil normalt bevege seg fra sørvest mot nordøst på den nordlige halvkule. Banen de følger kan variere mye; rettlinjet eller bestående av "kruseduller". De slår lettest ned i markert oppgående terreng, ofte løfter de seg i nedstigende terreng. Noen tornadoer består av flere skyvirvler (suction vortices) som roterer rundt et felles sentrum: Disse er av de mest ødeleggende tornadoene.

Se også

• Fujita-Pearsonskalaen
• Beaufortskalaen
• Tromber