Tåke
Fra Meteorologileksikon
Tåke eller skodde er små svevende vanndråper (eventuelt iskrystaller eller skydråper) som gjør at sikten i horisontal retning ved bakken reduseres til under 1 km.
Innhold |
Beskrivelse
Tåke dannes ved at luft nede ved bakken kondenserer, for eksempel ved at luft avkjøles i løpet av natten. Når et luftlag løftes og det er liten vertikal bevegelse inne i skylaget kan det dannes stratus- eller altostratus-skyer.
Generelt må lufta være mettet og inneholde kondensasjonskjerner for at tåke skal dannes. Det er en gradvis overgang mellom tåke og dis, men grensen på 1 km er en internasjonal standard. I byluft kan tåke og røyk danne smog.
Typer
Tåke kan oppstå på flere måter, og vi har ulike navn på tåke etter hvordan den er blitt til:
Forekomst
- Daglig variasjon: Gjelder særlig strålingståke fordi den er såpass grunn at den lett blir offer for soloppvarmingen. NB! Max. tykkelse ofte like etter soloppgang fordi litt oppvarming kan øke vertikal utstrekning før den letter fra bakken.
- Årlig variasjon: Om sommeren hyppigst i Norskehavet, Ishavet, og kysten sør til Jæren. Om våren på Sørlandskysten (pga smeltevann fra elver og Østersjøen). Høst- og tidlig vinter: Innlandet og enkelte kyststrøk med mye strålingståke f.eks. London, Oslo, Kirkenes.
- Geografisk utbredelse: Kaldt hav, særlig nær varme havstrømmer f.eks. Labrador Sea, Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen som alle ligger nær Golfstrømmen.
Sett fra satellitt
I et satellittbilde er det forholdsvis lett å kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer ligger lavere enn syv kilometer og er varmere enn høye skyer og reflekterer mindre sollys enn høye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gjør at de får et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de får i et RGB-bilde.
På et satellittbilde er det mulig å se både tåke og lagskyer. Tåke har nesten samme temperatur som bakken, men reflekterer mye sollyser. Tåke blir derfor helt gul på satellittbilder. Tåke har nesten samme temperatur som bakken under. I IR-kanalene gir dette liten kontrast mellom skyen og bakke. Høy refleksjon av sollys i toppen av skylaget gjør derimot at skyene synes godt i et de VIS-bilde. Ved å sammenligne IR og VIS er det derfor mulig å se om skyene ligger ved bakken eller lenger oppe i atmosfæren.
Stratus og altostratus er lagskyer der undersiden av skyen hever seg fra bakkenivå. I et satellittbilde er det ikke mulig å si noe om skyenes underside. Det kan derfor være vanskelig å se forskjell på tåke og lave lagskyer. Altostratusskyer har lavere skytopptemperatur og vil være lysere enn stratus i et satellittbilde.
Dybdestoff
Tåke kan løses opp på forskjellige måter:
- Oppvarming som fører til at tåken heves til stratus, hvilket gir oppklarning ved bakken.
- Vind bryter ned inversjonen, som fører til blanding og påfølgende temperaturstigning som igjen fører til stratus og eventuelt oppklarning.
- Nedbør fører til at fuktigheten avtar (over snø: dråpene fryser mot snøoverflaten). Nedbør kan falle gjennom tåken og suge til seg tåkedråper slik at sikten bedres.
- Kunstig oppløsning kan skje på flere måter: oppvarming (f.eks ved å brenne olje langs en rullebane), eller ved å påvirke dråpestørrelsen ved akustiske bølger eller ved at kjemikalier sprøytes ned på tåken fra fly.
