Værsatellitter
Fra Meteorologileksikon
Værsatellitter er satellitter som gir meteorologisk relevant informasjon om et område.
Innhold |
Beskrivelse
Meteorologiske satellitter er av flere typer. Felles for alle er at de bærer sensorer som måler elektromagnetisk stråling fra bakkeoverflaten og atmosfæren. Den elektromagnetiske strålingen er både fra den synlige delen (reflektert sollys) av det elektromagnetiske spekteret, den nær infrarøde og infrarøde delen (stort sett stråling avgitt fra jord-atmosfære systemet) og mikrobølgedelen av spekteret. Noen satellitter har bildedannende sensorer. Observasjonsgeometrien for disse ligner på et fotoapparat og informasjonen kan settes sammen til det som kalles et "satellittbilde" og som gir oss en sammenhengende romlig forståelse av fenomenet som studeres. Andre sensorer er av typen sonderingsinstrumenter. Disse kan gi et profil av meteorologisk interessante egenskaper ved atmosfæren som for eksempel temperatur eller vanndamp (lignende radiosonder). Informasjonen fra disse sensorene kan av og til også settes sammen til tradisjonelle bilder, men ofte er observasjonsgeometrien slik at målepunktene ikke ligger tett nok til å lage et bilde.
Typer
Det finnes to hovedtyper værsatellitter:
- Geostasjonære værsatellitter som ligger i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator.
- Polarbanesatellitter som går i bane rundt polene og ligger ca 800 km over jordoverflata og har en rundetid på ca 100 minutter.
Bruksområde
Ved Meteorologisk institutt benyttes data fra værsatellitter i den daglige varslingen av været. Data som blir observert fra værsatellitter gir informasjon om værsituasjonen og ulike værfenomener som:
Ved hjelp av automatiserte metoder, brukes informasjon fra satellitter også til å:
- skille skyfrie fra skyete områder
- identifisere områder med havis
- identifisere områder med snø
- estimere temperaturen til havoverflaten
- estimere kort- og langbølget innstråling ved bakken
Satellittinformasjon brukes også i numeriske varslingsmodeller.
Sett fra satellitt
Land som ikke er dekket av skyer reflekterer ca 30% av sollyset, samtidig som det stråler ut en del varmestråling. Vann kan stråle ut like mye varmestråling, men reflekterer nesten ikke lys.
Satellittbildet nederst til høyre viser kysten av Norge sør for Stadt og fjellene i Sør-Norge. Land blir gjengitt som grønt, mens vann gjengis som mørkt eller sort:
- Den blå pila peker på skyfrie landområder.
- Den gule pila peker på skyfrie havområder.
- Den røde pila peker på Sognefjorden og områder med snø. Snø er synlig i et satellittbilde fordi det stråler ut lite varmestråling. Samtidig reflekteres mye sollys i forhold til landområdene rundt. Snø vil ha nesten samme farge som lave skyer. Tåke og lave skyer i fjellet kan være vanskelig å se.
