Rossbybølger
Fra Meteorologileksikon
Rossbybølger er benevnelsen på de lange bølgene som opptrer i luftstrømmene i midlere og øvre troposfære i vestavindsbeltet. Bølgelengden er typisk fra 6000 til 10000 km.
Innhold |
Beskrivelse
Rossbybølgene gir skillet mellom varm luft i sør (tropeluft) og kald luft i nord (polarluft). Bølgene er "forstyrrelser" i luftstrømmen forårsaket av høye fjellkjeder som tvinger strømmen til å bukte seg, eller av store forskjeller i atmosfærens oppvarming fra hav- eller jordoverflate. I sammenheng med rossbybølgene oppstår det en jetstrøm nær tropopausen (se termalvind).
I de høyere luftlag i vestavindsbeltet bukter luftstrømmen (jetstrømmen) seg rundt jordkloden og danner vekselvis høytrykksrygger og lavtrykksrenner (tråg). En rygg og et tråg utgjør en rossbybølge. Som regel er det 3-6 rossbybølger rundt jordkloden samtidig.
Ryggene som består av varmluft og trågene som består av kaldluft, beveger seg vanligvis sakte mot øst. De kan også være stasjonære eller mer sjeldent bevege seg mot vest. Rossbybølgene er avgjørende for lavtrykksdannelse og -bevegelse i nedre del av troposfæren. Antallet, forflytningen i øst/vestretning og amplituden (utslag i nord/sørretning) til rossbybølgene har stor betydning for dannelsen, utviklingen og bevegelsen til polarfronten og de vandrende lavtrykkene på våre breddegrader.
Historikk
Bølgene ble først forklart av den svensk-amerikanske meteorologen Carl-Gustaf Rossby (1898-1957) på slutten av 1930-tallet. Rossby var sentral i miljøet rundt Vilhelm Bjerknes og Bergensskolen.
Dybdestoff
«Carl-Gustaf Rossby et al, 1939: "Relation between variations in the intensity of the zonal circulation of the atmosphere and the displacements of the semi-permanent centers of action." Journal of Marine Research vol. 2, s. 38-55.»
