Regnbuer

Fra Meteorologileksikon

(Omdirigert fra Regnbue)
Gå til: navigasjon, søk
Hoved- og sekundærregnbue over Elverum. Foto: Arne Mo.
Samme regnbue som over, men i litt annet lys. Foto: Arne Mo.

Regnbuer er et optisk fenomen som skyldes sollysets brytning når det treffer vanndråper i atmosfæren.

Eksempel fra Stavernodden fyr: Vinkelen mellom øyet, regnbuen og sola er ca 42 grader. Størst diameter på regnbuer får man derfor når sola står lavt på himmelen. Bredden på buen og klarheten i fargene avhenger endel av dråpestørrelsen. Foto: Gerd Røed.

Innhold

Beskrivelse

Samme motiv, men med sekundær regnbue til høyre i bildet. Legg merke til at fargespekteret går motsatt vei i den sekundære buen (fiolett ytterst, rødt innerst). Det skyldes at lyset reflekteres en ekstra gang. Foto: Gerd Røed.

Fargene dannes ved at det synlige lyset spaltes i stråler med forskjellig bølgelengde når det passerer gjennom/reflekteres i dråpene. Fargeintensiteten sier en del om dråpestørrelsen: Dråper over ca. 1 mm i diameter gir en fin og tydelig rødfarge, mens blått vises dårlig. Jo større dråper, jo kraftigere rødfarge.

Rekkefølgen på fargene i hovedregnbuen er rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett, sett utenfra og innover. Fargene er omvendt (fiolett ytterst og rødt innerst) i den sekundære regnbuen fordi lyset reflekteres en ekstra gang.

Regnbuer kan også dannes i forbindelse med tåke eller måneskinn.

Typer

Det er vanlig at en regnbue består av en indre bue som har sterke farger (hovedregnbue) og en ytre bue med svakere lys (sekundær regnbue), men den ytre buen er ikke alltid synlig. En tredje bue er i teorien også mulig, men er sjelden og svært vanskelig å se.

Hovedregnbuer

Regnbuen oppstår i det sollyset skinner gjennom vanndråper i lufta, og vi ser regnbuen foran oss når vi har sola i ryggen. Sollyset inneholder alle synlige bølgelengder av lys. Regnbuen dannes ved at det synlige (hvite) sollyset brytes opp i stråler med forskjellig bølgelengde når det passerer gjennom vanndråpene og reflekteres i ulike vinkler. Vi ser regnbuen lettest om morgenen eller kvelden når sola står lavt.

Figuren viser hvordan lyset brytes gjennom og reflekteres i vanndråper i en regnbue. Ill.: Skaslien/met.no

Sekundære regnbuer

Sekundær eller dobbel regnbue ved Ørland i midten av juni 2008. Foto: John Erik Furre.

En sekundær regnbue oppstår over hovedregnbuen når lyset reflekteres en ekstra gang i vanndråpen, men den er ikke alltid så lett å se siden den har såpass svak lysstyrke (under halvparten av hovedregnbuen).

Figuren viser hvordan lyset brytes gjennom og reflekteres i vanndråper i en regnbue. Ill.: Skaslien/met.no

Dybdestoff

Stråler som bøyes av utenfor buens røde bånd gir ikke noe lys til oss, og det blir derfor mørkere over hovedregnbuen. Tilsvarende gjelder under det røde båndet i den sekundære regnbuen. Dette gir et mørkere felt mellom den indre buen og den ytre buen, og kalles fra gammelt av «Alexanders bånd».

Stråler som bøyes av utenfor buens fiolette bånd samles opp under den hovedregnbuen, og derfor ser det lysere ut der. Tilsvarende gjelder over den sekundære regnbuen.

Se også

Eksterne lenker

Personlige verktøy