Polare lavtrykk
Fra Meteorologileksikon
Polare lavtrykk er små, intensive lavtrykk som dannes i kald arktisk luft over nordlige havområder om vinteren.
Innhold |
Beskrivelse
Polare lavtrykk er spesielt skumle siden de har så sterk og raskt skiftende vind og tett snøfall. Siden de nesten alltid dannes i en nordlig luftstrøm, og vinden sirkulerer mot klokka rundt senteret, vil det være kraftigst vind på vestsiden, og tilsvarende mindre på østsiden. En gammel regel på Vervarslinga for Nord-Norge sier at vinden forsterkes med to til fire Beaufort, 5-10 m/s på vestsiden av et polart lavtrykk. Dette vil si at om vinden i utgangspunktet blåser med frisk bris, så får man sterk kuling rundt et polart lavtrykk. Ca. en tredjedel av de som har observert har hatt full storm eller mer i et lite område vest for senteret. I det kraftigste lavtrykket som man har sett siden 1999 var vinden oppe i orkanstyrke over en 12 timers periode.
På østsiden av senteret får man en tilsvarende svekking av vinden. I et lavtrykk som nærmer seg kysten kan man få en svak fralandsvind på østsiden, med klar luft og blå himmel, og et forræderisk 'stille før stormen'. Når så lavtrykket går på land, og man kommer på 'andre siden' i nordøsten på nordsida, så får man en rask økning i vinden, med tett snø og snøfokk, og av og til også torden. Siden vinden endrer retning såpass raskt, får man også urolig sjø med mye sjøsprøyt og det kan være fare for ising, hvis temperaturen er lav nok.
Dannelse
Polare lavtrykk dannes ved at en instabilitet, enten konvektiv eller baroklin, i lave lag forsterkes av en passerende kaldkjerne i lagene over.
Forløperen for dannelse av polare lavtrykk er gjerne at kald, arktisk luft blir dratt ned fra polisen utover det relativt varmere havet i bakkant av store passerende synoptiske lavtrykk. Dette kalles ofte for et kaldluftsutbrudd. Denne lufta destabiliseres gradvis, og bygeskyer bygger seg opp i gradvis større tykkelse ettersom lufta strømmer sørover.
I en vanlig bygeværssituasjon utenfor Nord-Norge når bygene opp i 3 til 4 km høyde, og gir snøbyger over store områder. I bygeskyene stiger lufta raskt, og det dannes et sug inn under skyen. Hvis det instabile laget blir tykt nok, har bygene en tendens til å organisere seg i bygelinjer, med en mer organisert innstrømning inn mot de konvektive områdene. Slike bygelinjer gir opphav til sterk vind, gjerne stiv eller sterk kuling, og tett snøfall. De er svært vanlige over polhavene i gjennom hele vinterhalvåret.
Over polisen er det også et basseng av kald luft i noe høyere lag, om vinteren ofte med temperaturer på -40 til -50oC i 6 km høyde. Fra tid til annen blir også denne lufta dratt med sørover. Sammen med en gunstig plassering av jetstrømmen, kan denne kaldlufta virke til å destabilisere lagene under. Man kan få en sammenhengende instabil luftsøyle fra havnivå og opp i 6-10 km høyde. Et allerede instabilt område, eksempelvis med velutviklede bygelinjer eller allerede instabile frontsoner, kan utvikle seg videre. Vi får en vertikalbevegelse i skymassen som er så kraftig at innsuget under skybasen danner en virvel, og det dannes et polart lavtrykk.
Polare lavtrykk opptrer bare i vintersesongen, fra september/oktober til mai. Flest tilfeller er det i januar og mars, med noen færre i februar. I et normalt år har vi fra 5 til 15 lavtrykk som treffer Norskekysten. Typisk diameter er fra 100 til 500 km, og levetiden er fra 6 timer til noen få dager.
Forekomst
Polare lavtrykk forekommer der hvor kald luft møter varmt hav: Utenfor Japan, i Hudson Bay, utenfor Vest-Grønland, og til og med i Middelhavet. Den varme Golfstrømmen og nærheten til kaldluft fra Ishavet og Grønland gjør at Norskehavet og Barentshavet er spesielt gunstige dannelsesområder. Vanligst er de litt unna iskanten, dvs. fra 0-meridianen og øst til Novaja Zemlja, og fra iskanten i nord og til kysten av Nord-Norge og Trøndelag. I noen tilfeller dannes det også polare lavtrykk lenger sør i Nordsjøen, men dette er mindre vanlig. Ved Vervarslinga for Nord-Norge har vi siden 1999 registrert opp mot 80 tilfeller innenfor vårt varslingsområde.
Siden 1999 er det bare ett kjent tilfelle i Norge hvor liv har gått tapt på grunn av polare lavtrykk, men de har nok i tidligere tider vært årsak til mange forlis og mye skade langs kysten av Nord-Norge.
I værvarslingen
Varsling av polare lavtrykk har alltid vært vanskelig. Før satellittbildene kom, kunne de lett passere mellom de få observasjonene i Barentshavet, og ta skip og meteorologer med overraskelse. Rundt årtusenskiftet var det en periode på ca. 9 timer om natten hvor det ikke var dekning, og mye kunne skje i løpet av den tiden. I dag er situasjonen bedre. Meteorologene har dekning av satellittbilder det meste av døgnet, og et stadig bedre utbygd radarnett gjør at vi kan varsle med større presisjon når lavtrykkene nærmer seg kysten. De siste årene har meteorologene også fått tilgang til vindmålinger over hav fra satellittene. Dette gir en god dekning av store områder.
De meteorologiske prognosemodellene har også blitt vesentlig bedre. De aller fleste polare lavtrykk fanges nå opp på 6-12 timers varsel, selv om de fortsatt i 2009 har noe usikkehet med hensyn på presis plassering og dybde. Ut over 12 timer blir prognosene gradvis mindre sikre, men meteorologene får som regel en god pekepinn på at forholdene ligger til rette for utvikling noen dager i forveien.
Det kan ofte være vanskelig for meteorologen å få formidlet et varsel om polare lavtrykk ut til brukerne. Den mest brukte kanalen er de vanlige tekstvarslene fra Meteorologisk institutt, men disse favner over store områder og gjerne en tidsperiode på 24 til 36 timer, så kortvarige fenomener har en tendens til å bli oversett i disse varslene. Kulingvarslene er også en mye brukt varslingstype til kystfiskeflåten. Til flyværtjenesten varsles polare lavtrykk på forskjellige måter, for eksempel på SIG-kart, de nevnes på IGA-varslene og på TAF-varsler.
Dybdestoff
Tropiske orkaner og polare lavtrykk har fellestrekk og er meteorologisk beslektede fenomener. Likheten er at begge dannes over relativt sett varmt hav og trenger en varm havflate for å leve og utvikles. De svekkes raskt hvis de kommer inn over land. De er mer eller mindre symmetriske, ofte med et "øye" i sentrum. De følges av kraftig bygenedbør og sterk vind. Heving av fuktig luft og skydannelse er den viktigste energikilden.
De tropiske orkanene krever vanntemperatur høyere enn 27oC. Tilsvarende krever polare lavtrykk at temperaturforskjellen mellom havoverflaten og lufta i 6 km høyde er 43oC, dvs. de kan dannes over vann med 0oC, hvis lufta i 6 km høyde er kald nok. Siden de polare lavtrykkene lever i en kaldere og tørrere verden enn de tropiske orkanene, er de generelt langt mindre og svakere enn den tropiske utgaven.
