Ekstremvarsel
Fra Meteorologileksikon
Et ekstremvarsel er et spesielt værvarsel som omhandler farlig vær.
Innhold |
Beskrivelse
Et overordnet kriterium er at det ekstreme været vil kunne forårsake omfattende skade på materiell og true liv og sikkerhet for befolkningen i et stort geografisk område (fylke).
I motsetning til OBS-varsel, er utstedelse av ekstremvarsler forbundet med bestemte prosedyrer. Dette for å sikre at beredskapsmyndighetene mottar varselet, og kan iverksette nødvendige tiltak for å hindre og/eller begrense skadeomfanget. De ekstreme værforholdene varsles også alltid i de ordinære værmeldingene (internett, radio og TV).
Meteorologisk institutt har sendt ut mellom ett og åtte ekstremvarsler i året. Se navneliste over norske ekstremvær.
Eksempler
Værfenomenene som kan forårsake et ekstremvarsel er:
- Sterk vind (storm)
- Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom.
- Ekstremt stor snøskredfare over store områder
- Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)
Det er ikke bare værtypen som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremvarsel. Det mulige skadeomfanget skal også vurderes. Hvor uvanlig været er i det gitte området betyr at vinden for eksempel må være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet. Sterk vind på spesielt utsatte steder, storm ved Stad, ved Nordkapp eller i høyfjellet, utløser ikke et ekstremvarsel. Ventes uværet å ramme ubebodde strøk, lages det heller ikke noe ekstremvarsel.
Bakgrunn
Nyttårsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i Møre og Romsdal neste dag. Få registrerte dette værvarselet og ødeleggelsene ble store da uværet slo til. Både allmennheten og myndighetene var uforberedt, ingen beredskap og skadeforebyggende tiltak var satt i gang for raskt å kunne bøte på de store skadene på infrastruktur og bygninger. Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt.
Denne hendelsen viste at gode værvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til å få samfunnet til å reagere når farlig vær er i vente. I etterkant av nyttårsorkanen 1. januar 1992 ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.
Dybdestoff
I Norge har Meteorologisk institutt har ansvar for en beredskapsplan for varsling av ekstreme værhendelser. Planen sørger for at de riktige instansene er forberedt når været slår til, slik at samfunnets infrastruktur i størst mulig grad kan opprettholdes. I varslingsplanen inngår en liste over navn som brukes fortløpende for å identifisere de forskjellige ekstremværhendelsene. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår.
De to hovedredningssentralene og Flomvarslingstjenesten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de første mottakere av et ekstremværvarsel (e-post og sms). Deretter spres varselet videre til:
- Justisdepartementet - beredskap
- Beredskapskontorene til Fylkesmennene i de fylkene som rammes av været - beredskap
- Politimyndigheten i det aktuelle området – i tilfelle evakuering
- Kommunale etater i det aktuelle området – for å sikre verdier
- Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning
- Media – for å varsle allmennheten
Eksterne lenker
- met.no: Stormer i Atlanterhavet får nye navn (nyhetssak)
Se også
- OBS-varsel
- Norske ekstremvær (navneliste)
- Ekstremverdier
