Vis kildekode

[[fil:ising_djupvik_20100129.jpg|thumb|300px|Ising på lysstolpe på moloen i Djupvik havn, i ytre del av Lyngenfjorden. Foto: Karl-Idar Berg.]]

'''Ising''' er når vanndråper eller våt snø fryser fast som is på for eksempel på bakken, fly eller skip. 

== Beskrivelse ==
Ising i [[atmosfæren]] er et resultat av ulike fysiske forhold og årsakene variere fra sted til sted, men er sterkt forbundet med topografiske forhold. Ising kan også være et problem for og foresakes i hovedsak av sjøsprøyt. 
    
== Typer ==
* [[Skyis]]
* [[Underkjølt regn]] (nedbøris)
* [[Rim]]
* [[Sjøsprøyt]]

== På fly ==
For luftfarten er ising et velkjent problem, og kan føre til alvorlige hendelser hvis ikke mottiltak blir truffet. Isingen fører til økt luftmotstand, dårligere motoreffekt (propellerising), økt vekt og at vingenes løfteevne forringes. 

Ising på fly kan forhindres ved hjelp av fjerning av is som har festet seg før avgang (de-icing) eller ved å forhindre at is bygger seg opp under flyging (anti-icing systemer). Anti-icing kan være elektrisk oppvarming av overflater, ved å lede varm luft fra motorene til vingeforkantene eller å bruke oppblåsbare gummilister som ved å pumpes opp, brekker opp islaget som har festet seg. 

Ising forekommer også i stempelmotorer med forgasser (forgasserising), noe som fører til dårligere motorytelse, eventuelt motorstopp. Kan forebygges ved å slå på forgasservarmen. Ising i pitot-røret fører til feilaktig avlesing av flyets fart gjennom luften, derfor finnes det pitot-rørsvarme. 

Andre måter å unngå ising, er å unngå luftrom med varslet eller observert ising (fly rundt), eller å utsette avgangen til forholdene har forbedret seg.

Mange havarier har sin årsak i ising, den mest kjente i Skandinavia er kanskje SAS’ flight 751 som 27. desember 1991 styrtet i Gottröra i Norrtälje i Sverige. Årsaken ble fastslått å være forårsaket av klaris som løsnet fra oversiden av vingene og ble sugd inn i motorene og gjorde at de stoppet. 

== På skip ==
[[fil:ising2_djupvik_20100129.jpg|thumb|300px|Ising i Djupvik havn vinteren 2010. Foto: Karl-Idar Berg.]]

For skipsfarten har ising ført til mange havari og tapte liv. Store mengder is fører til at skipets balansepunkt endres slik at stabiliteten reduseres. Problemet er spesielt farlig for små skip slik som fiskebåter.

Ising fra [[sjøsprøyt]] er et stort problem for skip, bøyer og plattformer som opererer på høye breddegrader. I hovedsak oppstår dette når kald sjøvann sprøytes over utsatte steder mens lufttemperaturen er under frysepunktet. 

Ising på skip kan forekomme dersom man har mye vind, vanligvis over 9 m/s, lav luft temperatur. under -1.7 grader og lav hav temperatur, normalt under 7 grader. I tillegg vil skipets karakteristikk slik som hastighet, retning, lengde og frebord ha betydning for isningen.

== På ledninger ==
Varierer temperaturen mellom 0 °C og 3 °C kan det ofte komme mye våt snø som  klistrer seg til hindringer. Faller temperaturen kan dette fryse og danne is.  Dette er den vanligste formen for ising på norske kraftlinjer i lavereliggende,  skjermede områder. På deler av Sørlandet kan isbelastningen f eks bli opp mot 10  kilo pr. løpemeter med ledning.  

Særlig er dette kjent fra Canada. Der førte en "isingstorm"  til en serie havarier for lednings- og kraftlinjemaster i januar 1998. 

== Se også ==
* [[Havis]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.forskning.no/artikler/2002/april/1018255914.64 forskning.no: Løyser gåta om Gaul-forliset] (skip som forliste utenfor Nordkapp i 1974)
* [http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1522 met.no: Iskald beregning - et portrett av forsker Bjørn Egil Nygaard] 
[[Kategori:Nedbør]]
[[Kategori:Flymeteorologi]]